gullrekka

LILLE JULAFTA

 4. søndag i advent.

 

Julefreden senker seg litt etter litt, og det er tid for ogsĂĽ en fjelltur for hund og menneske.

 

Turen gür til Muletua, Barmen, Børa, Okla og Golleneset fyr.

Og pü turen sü kommer det snø!

Herlig julefølelse med snø som daler ned 😀


Tankene flyr, og plutselig er pappa der.
Savnet…….
Jeg vet han har det bra, og vi som er her igjen kjenner pĂĽ savnet og aksepterer dagen.
Jeg har mine tanker og samtaler ute i naturen, med pappa og andre som har forlatt meg.
Mest bestemor og bestefar i Gjerdsvika og pappa <3

 

Jeg er heldig som har kjent disse menneskene.
Jeg vet hvem de har vĂŚrt.
Jeg tror ikke savnet forsvinner noen sinne…….
Men vi aksepterer og gĂĽr videre.

Det er slike dager og høgtider som gjør at en tenker mer pü de rundt.
Vi skal bry oss, men kanskje ikke bry oss over evne heller.
Akseptere at vi er forskjellige og at ikke alle feirer som vi.

Noen er helt alene og andre har mange rundt seg.

Jeg kjenner pĂĽ savnet av det som var, og gleder meg over det som er.
Skulle nok ønske at vi alle var samlet som før i tida….
Men det går ikke………….
Nye tider 🙂

SĂĽnn er det ĂĽ gĂĽ i fjellet og kjenne at kroppen virker.

Nyte naturen, stillheten og alt det vakre <3

 

 

***********

 

Fire lys brant i adventskransen.
Det var helt stille.
Ja sü stille at man kunne høre lysene prate sammen.

 

Det første lyset sa:
Mitt navn er FRED.
Jeg skinner klart men menneskene vil ikke ha fred, de vil ikke ha meg.
Lyset ble mindre og mindre og til slutt sluknet det helt.

 

 

Det andre lyset sa:
Mitt navn er TRO.
Men jeg er overflødig.
Menneskene vil ikke vite av GUD lenger.
Det er meningsløst at jeg brenner.
SĂĽ sluknet ogsĂĽ det andre lyset.

 

 

Bedrøvet og med lav stemme sa det tredje lyset:
Mitt navn er KJÆRLIGHET.
Jeg eier ikke lenger kraften til ĂĽ brenne.
Menneskene overser meg.
De ser bare seg selv og ikke de andre som de skulle elske.
Og det tredje lyset slukket stille.

Et barn kom inn i rommet,
sü pü lysene og sa med øynene fulle av türer:
Dere skal skinne og ikke slukne!


Da hørtes plutselig stemmen til det fjerde lyset:

VĂŚr ikke redd!
For så lenge jeg brenner – kan vi tenne de andre lysene igjen,
for mitt navn er HÅP.


Og barnet tok en flamme fra hĂĽpets lys med en fyrstikk og tente alle de andre lysene igjen.

 

Ukjent

 

 

 

 

#hüp #fred #kjÌrlighet #tro #lillejulaften #muletua #barmen #børa #okla #gollenesetfyr #fjelltur #snø #foto #tilettertanke #godjul #natur #fotografering #ventetiden #lys #skyer #himmeloghav

14 kommentarer
    1. Nydelige bilder og vakkert dikt! Savnet er der ja…. har vĂŚrt pĂĽ kirkegĂĽrden hos mamma og onkel….. rart som alltid! Men som du sier….. livet er nĂĽ! Klemmer <3

    2. ja det savnet er sĂĽrt,men vi kan gĂĽ videre med alle dei gode minna :=) en deilig tur pĂĽ deg og Leia ,og det diktet om lysene likte eg,vi mĂĽ leve i hĂĽpet ,ha en fin jul da

    3. Vakkert og tankevekkende dikt! Takk <3

      Flotte bilder, og gode og tankevekkende ord fra deg som alltid.
      Det gjør meg rørt ü lese der du skriver, og jeg kjenner meg sü godt igjen.
      Ønsker deg en god jul! <3
      Juleklem fra meg 🙂

    4. Nydelig om adventslysene! <3 En blir jo litt ekstra nostalgisk i mørketida – og sĂŚrlig nĂĽ nĂĽr det er jul. Det er vemodig at folk som har stĂĽtt en nĂŚr er borte. SĂĽ er det jo livets gang og noe vi mĂĽ akseptere, sjøl om det er trist.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngü personangrep og sjikane og prøv ü holde en hyggelig tone selv om du skulle vÌre uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver pĂĽ nett.

Siste innlegg