Det hverdagslige……..
Tilbake i rutiner og det blir en fjelltur i det flotte veret.
Har du forresten vært inne og sett og STEMT på alle de flotte bidragene i
FRODITH sin
PETER PAN UTSTILLING?
Klikk på bildet under her, og du kommer inn i galleriet 🙂
En fin tur i fjellet i dag.
Men….
kroppen var ikke helt med….
Selv om kroppen kom seg til topps, kostet det mere i dag.
Slik er det av og til.
Kroppen føltes tung som bly og det var vondter både her og der.
Sånn er det.
Ingen dag er lik og dagsformen likeså.
Men som den optimisten jeg er, så fortsetter jeg oppover, og når målet og går videre.
Det blir lettere etter hvert.
Motivasjon?
Hva motiverer når det er tungt og vondt?
Hunden er jo der og går ved min side, og det er motivasjon det.
Men….
Man må sortere tanker og lete i det som forteller deg at det er bra å gå turen og fullføre.
Jeg er jo medlem og er med i styret til Norges revmatikerforening.
Jeg kjenner mange som har mange dårlige dager, og har det verre enn meg.
Men det er ikke det det er snakk om.
Det er hvordan DU har det – altså JEG og DU.
Og ta det derfra.
NRF har mange gode innlegg – gode råd og “Kom i form med NRF” er et bra tiltak.
Det er så mange tanker som kommer frem når man går der i stillheten i fjellet.
Mestringen ved å komme seg opp – og gleden over å tenke positivt <3
Komme seg opp på Muletua og ikke bagatellisere turen med drømmen om alle de store toppene du skulle gått.
Jeg kan ha en tendens til det……
Men, jeg har også kommet meg ned på jorda og har lært meg lese kroppen og sette grenser litt mere enn før.
De store toppene – sunnmørsalpene – ja de ligger der og venter.
Men foreløpig må jeg takke meg til de vanlige turene.
Venter fortsatt på å høre fra “ryggskolen” jeg er henvist til…..
Og skal fortsette noe tid til med fysioterapi….
Men selvtrening er jo hverdagen.
Man må ta tak selv.
Og av og til blir jeg rett forbanna over denne kroppen som har blitt som den har blitt.
Men jeg tror ikke jeg kunne gjort noe annerledes på denne reisen i livet, så langt.
Jeg kommer fra en revmatisk familie.
Så……
Det er der jeg er i dag.
#Revmatisk
Jeg er ikke den mest hardt rammede i verden og jeg klarer meg.
Men tankene kommer når smertene blir som mest intense….
Har fått vanlig frikort og frikort for fysio……
Ok……… har visst vært noen legebesøk og slikt – pluss medisiner da.
Sånn er det.
HelseNorge er jo bra!
Turkompisen min drar meg ut når jeg helst kanskje vil være inne – selv om det er sjelden jeg vil være inne 😀
Heheheheheheheh
Tankespinn om
#tannverkikroppen og
#slitenhet av
#smerten
#motivasjon #mestring #tanker #natur #selfie #hundenLeia #shetlandsheepdog #mestringsfølelsen #revmatisme #smerte #komiformmednrf #nrf #fjelltur #sommer #skoliose #benskjørhet #fibromyalgi
Godt å se deg tilbake der du hører til 🙂 Du er liksom jenta fra fjellet 🙂 Men jeg liker deg i byen her også da <3 Takk for reklamen for galleriet <3
Det er vel ikke så rart at kroppen din protesterer. Du har jo vært på langtur og slettes ikke ligget på latsida da heller. 🙂 Fikk en sånn følelse av at du går der og småsnakker med deg selv når du er ute på tur. Kanskje ikke høyt hele tida, men inni deg 🙂 Og jeg tror Leia kjenner deg bedre enn de fleste 😀 Lykke til og gode tanker om litt bedre dager <3
Det er sant, Mette! Hverdagen er egentrening. Men det kan være vanskelig å holde motivasjonen oppe på tunge dager. Da er det kjekt med en så fin turkompis som du har! <3
Huff, det er ikke mer enn ca. 1 år siden som jeg var sengeliggende i ukesvis i strekk- klarte såvidt å kave meg ut så hundene i alle fall fikk tisset. Måtte ha en del hundepass da, mens jeg selv lå rett ut. Forferdelig følelse. Men nå er jeg så mye bedre, selv om jeg har dager som er vonde og jeg helst vil holde sengen. Men jeg kommer meg på beina hver dag- jeg greier å jobbe og jeg nyter hver tur med hundene <3 Nå i sommer har det blitt svært lite tur pga varmen, men de turene vi orker er herluge skogsturer ved vannet 😀
Plages også med mye smerte pga. fibromyalgi, men jeg gir meg ikke. Går turer også og jobber selv i smerter❤
Flotte turer tar tar😊
det er motivasjon bare det å lese bloggen din,du er så flink til å motivere deg til å komme deg ut ,og så nydelige bilder det ble fra din tur i dag :=) i går skulle jeg gå tur rundt garden hver dag,men det ble ingen tur i dag,gikk langs fjorden,greit det,men det gjør ikke noe med pusten,så i morgen blir det rundt garden hi hi,kos deg i kveld
Hmmm – du har en ståpåvilje som er helt unik! Men det er klart det blir mange tanker innimellom! Jeg syns du er skikkelig rå til å komme deg ut på tur! Klemmer <3
Tenker på deg, slike dager er kjipe…..klem fra meg…
solliv: Tusen takk :.)
Margrethe: Tusen takk kjekke du <3
fruensvilje.blogg .no: Tusen takk, Connie 🙂 Ja noen dager er bare tyngre enn andre 🙂
Ligaya: Nei vi kan ikke gi oss ! 😀
Elevele: Ja det er godt med alt man orker av og til, tenker jeg 🙂 Du har kommet godt i gang siste året, elevele <3
Marleen: Ja det er nok dager jeg ikke hadde tatt tur om det ikke var for hunden 😀
dedicat: heheheehhe ja og det er jo det jeg er vant til 😀 Farte høyt og lavt og være i aktivitet 🙂 heheh men det er ikke så mye som skal til før kroppen sier fra………… 🙂 Tusen takk!
frodith: ja jeg liker meg både på fjellet og i byen. Elsker disse turene til Oslo by 🙂
Ja, jeg har egentlig hatt det nok så kjekt siden i fjor høst/nyttår 😀 Og bedre skal det bli 😀
Elevele: Veldig bra!
Kjenner meg så igjen..og nå med væromslag så slår det ut…verker som et piggsvin…hihihi…Det er nok om å gjøre å senke forventningene vi har til oss selv, og ta en dag av gangen…Syns du er super flink til å holde kroppen i gang….God bedring og håper du får en flott dag i morgen! Flotte bilder!
Ja, jeg har både levert bidrag og vært innom og stemt på et “skyggebilde” jeg likte godt. Takk frodith for fin utfordring! Ellers i det du skriver her, så har du en fin innstilling til tross for sykdom. Å se på de små ting / øyeblikk og tenke positivt er viktig. Jeg tror en ved det får flere fine stunder, tross sykdom. Jeg ser ikke på det som et nederlag og ikke komme seg på en topp. Det finnes da masse gleder, fine ting i bunnen også, nede ved sjøen for eksempel. Slik som turismen nå er blitt er det om å ha den flotteste selfien, helst ytterst ute på stupet på en topp. Gjerne på en av de “kjendistoppene” som prekestolen, Galdhøpiggen, Snøhetta og også topper eller isbreer som det står at ingen må ferdes på. Ulykker skjer, naturen forsøples og blir annerledes. Det er ikke toppen av vellykkethet å vise fram en selfies fra en bergnubb ved stupet på en fjelltopp, bare ren og skjær galskap spør du meg. He-he, her bøe det noen skrå blikk. Ta vare på de små øyeblikk, de er verdt sin vekt i gull. Nattaklem <3
toveview: Ja er enig med deg selv om jeg elsker de høye toppene og gjerne tar en selfie på kanten heheheheh selv om jeg er høgderedd 🙂 Det gir en ekstra spesiell følelse å være blant de majestetiske fjella <3 Gir meg styrke og frihet på en annen måte 🙂 Men er enig med deg at turismen og folket som vandrer i fjellet er veldig mye nå............ og mye er uansvarlig gåing og klatring ................ Jeg trives på de flate partier også jeg og i fjøresteinene 😀 Ønsker deg en fin fin tirsdag!
Toini: Tusen takk Toini 😀 Ønsker deg også en god dag! Ja her er det ver-omslag………….