På stien en morgen
Det knaser sprøtt i kongler
under støvlene mine,
jeg går her halvt fraværende
med hodet fullt av blå lang-tanker
mens alt er hverdag
og ting av fortrolighet rundt meg.
Ei barnål i ene sokken min
vekker meg med et iltert stikk.
-Dette er livet ditt!
Her går du midt i det,
–så lev, for pokker,
plukk de gylne solsekundene
opp i den slitte gamle neverskrukka,
hjertet ditt.
Jeg stanser,
står fortumlet på stien
og snyter meg i en flik av morgenrøden.
hans børli
#renpoesiavellenwisløff #poesi #hansbørli #morgenrøden #blogg
14 kommentarer
nydelig bilde,ja en må prøve å leve her og nå og nyte dei små øyeblikkene ))
Flott bildet og flotte ord..ha en god dag!
Tankevekkende dikt 🙂
Laila MA: Ja enig 🙂
dvergpinschere i mitt hjerte: Ha en god dag du også 🙂
fruensvilje: <3
Ha en fin uke 🙂
Absolutt et tankevekkende dikt! Et øyeblikk trodde jeg at det var du som hadde skrevet det! 🙂
Så viktige, og flotte ord 😀
Mona: Ja, enig med deg der 🙂
karidansen: Takk for det 😀 hihihi ja skulle gjerne stått mitt navn der 🙂 Men nei, dette var ikke mitt 🙂 Ønsker deg en god påske, karidansen 🙂 Blir litt jobbing på meg noen dager nå 🙂
Iselin Renée: I lige så !
Helt vanvittig fint <3 det snakket til meg.....
Margrethe: <3