Vår runde forbi lavoen, det er der Pinni holder seg 😊
Hun vandrer på, men det går sakte. Nå har snøen vært til hinder, så hun holder seg litt i høyden.
Her er jeg, ropte Pinni, da vi passerte
Og der, nesten usynlig, stod hun.
Vi sees når dere minst forventer det, roper hun etter oss ☺️
Ellers er været snudd litt på hodet disse dagene ☃️
Det er mange som Pinni, der ute, og de jobber og står på 👍
Minner litt om edderkoppen som har blitt satt opp i slottsparken 😁
🚶♀️🐕
Ut på tur!
Det er snø i lufta… men sola titter frem, og jeg tenker at jeg er heldig om jeg får en opplett tur i dag.
Og heldige var vi, hunden og jeg!
Det var opplett og sol hele turen til Nibben.
Litt snø var der her og der
Stolt over mestringsfølelsen som bare siger på hver eneste dag 🙂
Måtte lukte på PORS – da bloggeren Natheless fortalte at den har en aldeles nydelig duft i seg
Og det stemte!
Nyyyydelig rett og slett!
Har aldri luktet på den – og heller ikke visst noe om den, før jeg la ut bilde i innlegg, og Natheless svarte på innlegget.
Alt man lærer!
Et teppe av snø på Nibben
Og når man ser ned til Skeide, er det null snø på markane der
Tirsdagen er i startgropa
Turen er gjort og resten av dagen ligger foran oss
Stå deg vel
💚
Mandagen opprant med null grader, vind og snø…
Ja, det er vel slikt som skjer
Og april er jo her ennå – og sommer har vi hatt litt av allerede – så det er klart at vinteren må få gjøre seg ordentlig ferdig…
jadda…
Det er greit liksom – for det legger seg ikke flere centimeter!!
😀
Ut på tur med hunden Leia
Og på runden vår, der vi møtte PINNI i går,
gjekk vi oss rett på henne igjen
Hun hadde ikke kommet seg så langt avgårde
Det hadde blåst slik i løpet av natten, at hun måtte stå der ved treet, i le for vinden
Det var like før hun for fykende, flere ganger, og var derfor på stedet hvil og passet på seg selv og andre små
Treet passet på henne
Så får vi se en annen gang, om vi møter henne på sin ferd sammen med de minste…
Det er nok mange som trenger hennes hjelp mot våren og sommeren
Kanskje trenger hun også hjelp av de større av og til, slik som i natt, hvem vet…
Utetid med varmere klær i dag
Ikke vits å gjemme alt av vinterklær ennå
God ny uke til deg der ute!
Og du, tusen takk for at du er innom her – og liker det jeg deler 😀
Takknemlig!
SØNDAGEN
forble en litt slik “blås bort dag” med regn og snø i luften
Ute på tur med hunden Leia blei det uansett
Og vi fant fotomotiver av sorten dråper og kongler og slikt
Møt PINNI!
Pinni holder seg der det er tryggest – mellom trærne
Der hun er som mest usynlig å se til
Vanskelig å oppdage rett og slett
Men vi så henne
Lille Pinni
Prøvde så godt hun kunne å gå i ett med treet hun passerte, men vårt skarpe blikk tok henne i et glimt
Pinni tusler blant de minste
Rydder vei og holder seg stille
Ser til at de minste klarer seg så godt det lar seg gjøre nå i våren der alt spretter frem
Det kan være voldsomme tak når alt vil opp og frem samtidig
Og da er Pinni der og rydder plass og vei
Kanskje løper hun litt rundt og samler små dråper
Hvem vet…
Det er så forskjellig å se ja…
Det var søndagen sin det 🐌
LØRDAG
og dette er visst siste finevèrs-dagen på en stund
Hvor skal vi lufte oss
Hvor har vi ikke vært på en stund
Jo, vi tar turen til BRANDAL
Til Kvitneset
Grusveien inn og strandkanten tilbake – i allefall et godt stykke mot bilen
Nydelig å bare rusle der
“Lyftingen”
Når vi går der, hunden og jeg, litt slik alene i den storslagne naturen, kommer følelsen av noe, sigende på
Mye har skjedd her, historie…
Som om noen overvåker hvor vi går…
Noen HAR gjort det en gang i tiden…
Ligget på lur og fulgt med
Ørna svever der oppe ved fjelltoppene
Vi nyter sola på bakkeplan
Disse bildene over – to størrelser… for meg ser det ut som en person
“skrik”
I dette området, på nedsiden av grusveien, ved siste huset i enden, var det en rar stillhet
Et vemod som kom sigende, nede ved sjøkanten
Men også et fint område blant store og små steiner, og trær
Godt å komme bort der de rydder trær – det står et par benker – og komme opp på grusveien igjen
En god tur er over for denne gang
Stå deg vel
Å gå midt i stien/veien – se til høyre og venstre…
Ingen huggormer der nei!
Stress med dette nå altså…
Både på tur – og returen i går, traff jeg mennesker som hadde sett huggorm ved stien eller som hadde ålet seg over veien/stien
Åh det er så slitsomt å skulle passe på dette og i tillegg også nyte turen
Sørens krypet!
Som han sa han ene jeg møtte på… det hjelper ikke å rope… for huggormen hører ikke
Nei, jeg tramper jeg da, sa jeg, for den reagerer på vibrasjon i underlaget
Men ligger huggormen og soler seg, så bryr den seg vel verken om folk eller fe eller vibrasjoner
Joda, trøsten er at den er like redd som oss?!
Ja det trøster ikke meg, sa dama jeg traff, som nettopp hadde sett en over veien Hun er livredd okke som….
Og jeg er også livredd… redd for hunden min..
Hit men ikke lenger…
Det gjelder å snu i tide…
Se så vakkert det er mot sunnmørsalpene
Det var da vi kom ut hit, i bildet under, at vi traff må mannen som spurte: “traff du på hoggormen?”
Og etter det vart det bare kaos i hodet og om å gjøre komme seg hjem fortest mulig…
Vi skulle bare på denne avstikkeren for å se på skodda som ligger og trykker ute i havet..
Og flere hadde sagt at akkurat på DENNE siden av veien hadde de ikke sett hoggorm… Men det må jo alltid være en førsta gang visst nok…
Kanskje det er slikt hoggorm-år i år….
Vi skulle sitte på enden her og nyte sola og utsikten mot havlandet Herøy og forbi… Og se på skodda… Men det blei ingen nytelse… kaos i hodet og trampe hoftene ut av ledd på returen… Ingen hoggorm sett eller hørt, men den følelsen…
Redsel…
FLØ
Hunden Leia og meg på Flø
Der leia kan løpe litt etter den rosa frisbee
Det blei en liten tur og mange bilder
Leia blir fort sliten…
Enda en vakker dag, i går
Det eneste som forstyrrer idyllen litt, må være eimen av gjødsel som nå strøes over alle jorder…
Men det er jo en nødvendighet liksom…
Sånn er det med akkurat den saken
Fascinerende med store steiner!
Og små steiner….
Påskeliljene popper opp over alt nå!
Vakkert rett og slett
Enda en vakker dag i går
Og veldig koselig å spise mat i godt lag med svigerinne Siv Berit og yngste bror, Vidar, her i Ulsteinvik
Nydelig surdeigpizza på Willys gourmet 😀
Og turen gjekk til vakre Flø
Langt bort fra hoggormens rike 😀
Det er et fantastisk vår-vèr for tiden.
Men i natt var det frost – og hvitt på plenen!
Så kommer sola og varmer!
Et ansikt?
Vakre farger!
Sløve øyne?
Vi er superfornøyde!
Vakre mose-farger!
Og bildet under har noe i seg… Et eventyr?
Treet og fargene… det forteller meg noe…
Jeg ser litt forskjellig.
Hva ser du?
Lite format eller stort format?
Stå deg vel
🐕🚶♀️
Åååå glede for hunden, turen og det fine vår-vèret
Orrfuglen som lager slik kurrende lyd oppe i høgget her
Bildet under, kan det være en orrfugl?
Om fantasien vil….
Og mens vi rusler her, tenker jeg at akkurat denne runden, den skal vi gå fast
Det er akkurat en passe runde for tiden… og det er så vakkert her
Selv om vi har gått her mye i høst og vinter, er det noe med turen her, som jeg ikke blir lei av.
Lykke!
Og jeg tenker med meg selv at det nok ikke er HER akkurat, at hoggormen florerer….
🐍
Så skjer det, og jeg stivner…
På motsatt side ligger det en svær en og soler seg, og ved siden av så åler det seg i gresset
😱
Blir kvalm og redd
Jeg liker ikke denne skapningen
HOGGORMEN!
Og selvfølgelig er den ute og nyter sola og det vakre området
Åååååå og derfra og hjem var jeg livredd
Gråt litt endatil fordi jeg blei så redd
Følte meg omringet og fikk litt panikkangst rett og slett
Denne skapningen ødelegger gleden på null komma null rett og slett
Så kan jeg liksom ikke gå her nå da – fordi jeg har sett hoggorm!
Det går i allefall lang tid før jeg er inne på den runden – det er helt sikkert!
Men uansett, bilder fikk jeg tatt da!
Det står ikke på det, selv om jeg gråt litt og var kvalm og redd
Redd for hunden min selvfølgelig!
🌼🌼🌼
VÅREN ER HER
Og vi koser oss ute på tur!
💚 God fredag til dere der ute 🌼
