Desse fargane og denne hausten,
du har sett den før,
opplevd den før.
Både denne hausten og andre haustar,
dei er så like på så mange vis…
Trea som slepp blada, og fargane som eksploderar,
du har sett det før…
Men det er allikevel nytt
Ein ny haust med alt du veit den inneheld
Alt du veit som kjem i dens lei
Du kjenner den, hausten, og enda ein gong kan du overvære dens vakre kappe
Svøpet rundt med fargesprakende og duse farger
Du har sett det før,
men det er allikevel nytt.
Det er åra som går – der hausten kjem og fer..
Det eine året fløymar det over av den vakre rognebæra og eit anna år kan du nesten ikkje sjå den…
Åra… hausten…. fargane… rognebæra…
Du har sett alt før, og du minnast…
Endå kan du minnast.
Når ingen saknar deg lenger
Ingen har bruk for deg
I det stille går det seg til
Der kvardagen siglar avstad
og du sit der på utsida og kjem ikkje inn
Andre tek over og du er berre gløymd
Ikkje viktig lenger
Kva kjempa du for
Stille
Ikkje på lag lenger
Berre på utsida og ikkje inkludert
Ingen har bruk for deg
og du er brått gløymd
Var det då verdt det,
alt du gav?
For deg var det viktig
På lag og inkludert.
Fellesskap og tilhørigheit
Men ikkje lenger
Stille
Så rart
Overflødig
Når ingen saknar deg
Ein av mange som brått er usynleg
Når du ropar får du svar…
Av og til så bit du over alt for mykje
Berre fordi du har anledning og er full av energi, der og då
Der og då er det ingen ting som stoppar deg
Også kjem kjem smellen du hadde gløymt har det med å kome
Smellen som seier at du ikkje tenkte deg om
Ikkje tok hensyn
Impulshandlinga gjorde dagen
Er vel det som er litt det å leve – og å gripe dagen?!
Tråkk i det!
Slik var det ja…når stormen kommer.. for den kom susende i går kveld og har vært her gjennom natta…
Det knaker og braker i huset….
Høststormen kom så det suste rundt nåva…
Så er tiden satt…
Høst og høststormer… uunngåelig…
Sterke krefter i gang …
Klær til tørk må hankes inn før de flyr avsted ut i havet…
Og en vakker soloppgang fanges før regnet kom susende
Høsten med alt som følger med.
Og en liten hilsen til prinsesse Märtha Louise i dag – da hun fyller hele 50 år! Det er et fint tall og en ny tid for kropp og sjel å komme inn i de 50 🙂
HIPP HIPP HURRA HURRA HURRA
Trå ut i det ukjente
– lev det
– og vær forberedt på å holde ut.
Vi vet ikke hva som venter oss, og ved å holde fast ved det vi kjenner,
hindrer vi det nye.
Helt til vi henger fast ved det gamle livet etter fingertuppene,
lei av at den ene fingeren etter den andre løsner, og vi blir sparket ut i avgrunnen.
Idet vi faller med et skrik, lages det en fjærmadrass for oss.
Overrasket lurer vi på hvorfor vi ikke stupte ut i det til å begynne med.
Levde livet.
Det venter ikke på oss.
Hva er det du vil gjøre akkurat nå?
Hvor ønsker du å være?
Gjør det nå!
Når nedturene kommer sigende på, og du rister de av.
Koster de av skuldrene, en etter en, men noen sitter litt bedre og kravler seg opp igjen..
De forsvinner ikke..
Det som var, er det du fortsatt vil ha
Men foreløpig får du det ikke
Du må begrense og innskrenke
Hvordan gjør du det?
Beskytter deg selv
Sier nei når du bare vil si JA, til alt
Beskytte
Vil ikke!
Vil mer
Vil alt
Men klarer det ikke
Kroppen hyler av smerte
Den usynlige smerta du bærer på, som ingen forstår
Men du forstår den
Du eier den…
Du kjenner den, og du må orke den dag ut og dag inn
Helt til du føler du ikke orker den lenger, da må du orke den enda mer
For en dag,
en dag tar den kanskje en annen vei..
En dag når du det du ikke når nå
En dag….