Eller te eller noe annet du kanskje er avhengig av hver eneste morgen?
Er du avhengig av noe?
Noe du bare MÅ ha når du har stått opp, som blir krise om du ikke får..
For meg er kaffe med en melkeskvett i, helt alfa og omega for at dagen skal begynne bra.
Så min innebygde rutine er å gå direkte til kaffetrakteren og fylle på og trykke på knappen – slik at den herlige aromaen kan fylle kjøkkenet og luktesansene mine.
Smerte gjør noe med en.
Den gnager på innsiden, den gir seg aldri.
Kronisk smerte.
Kroniker…
Det er så slitsomt!
Alltid litt sliten
Aldri energifullt
Eller, joda, det kan være energifullt,
men faller man, så faller man så langt,
av og til
Og tomheten og trøttheten krever sitt.
Man skulle tro man aldri blei tom når man er kroniker
Og det er helt rett
Man blir aldri tom, tom for smerte.
Hvem vil vel ha noe som henger etter seg hele tiden og gnager og gnager der det kan komme til.
Å være kroniker – det blir en ny livsstil.
Lære å leve med smerte
Hvordan gjør man det; leve med smerte?
Det er vel ikke noe problem!!
Man tar seg sammen så godt det lar seg gjøre.
Noen ser man det på og andre ikke, at man sliter – er sliten eller har vondt.
Energien – det å finne den – spare på den til rette øyeblikket – og ikke tappe alt – som med en ballong som sakte men sikkert mister luften.
Tette huller hele tiden, så ikke ballongen kollapser og flater ut.
Holde den svevende i passe høyde.
Ha noen rundt seg som heier på en
Heie på hverandre
Tro på hverandre
Se hverandre
Lytte til hverandre
Fortelle hvordan man har det
Og ikke minst; akseptere hverandre
Og mest av alt; akseptere seg selv
Akseptere seg selv kan kanskje være det vanskeligste?
Om det er EN ting, er det kanskje lettere å akseptere at slik er det..
Men om ting baler på seg, da er det ikke sikkert det er så enkelt lenger.
Og spesielt når man må GI OPP kanskje,
ting man har gjort, som man kanskje ikke kan fortsette med lenger…
Da kommer en ny ting inn i bildet, nemlig sorgen.
Sorg over det som var og ikke blir med lenger, kanskje
Sorg over ting man drømmer om men som kanskje ikke er gjennomførbart lenger..
Sorg..
Aksept..
Det er ingen nøkkel inn til en kroniker – i så fall er det hundre nøkler – og noen nøkler mangler..