GOLLENESET FYR
OG
OKLA

I

KVALSVIKA 

 

🚶‍♀️🐕🌞

 

Yess!
Gaper over for mye igjen, men klarte ikke stå i mot

Ut for å se på den nye lykta ved Golleneset – og den synes jeg rett og slett er knallfin 😀
Staselig rett og slett 🙂

Og når vi først er der, har jeg såååå lyst å prøve meg på motbakken opp til Okla
Og vi går i sakte sakte fart oppover – og spiser meter for meter i høyden
Full fokus i svimmelhetens navn.. om dette var så lurt…
Men det går!

Vi kommer oss opp – og jeg er super-lykkelig!
Stolt!

For meg betyr dette veldig  mye
Mestring!

Tenker med meg selv at i slikt fint vèr skulle jeg gått hele gullrekka… Men det er greit dette
Klarte å komme opp – men skal ned igjen også… og det merka jeg fort blei slitsomt
Hvor var kreftene blitt av?? Jo, de hadde jeg brukt opp i motbakken

Sviktende og skjelvende bein, svimmelhet –
og gjennom hele nedturen:
Åh… åh herlighet…  Leia vent… obs… åhnei… jaja…

Men vi kom oss både opp og ned på vilje – og det er ren mestring
Kan ikke huske sist jeg var på en slik tur
Dette gledet hjertet – selv om kroppen var sliten

Det er noe med den ryggen og slikt.. og ellers resten av systemet… Det står på stedet hvil – verken bedre eller verre på en måte
Og ja, jeg vet at det blei hakket for mye… men… da vet jeg hva jeg er sliten av, og jeg vet hvorfor ryggen og føttene verker mer enn ellers
Det er verre de dagene det smerter og verker, uten at jeg har gjort en kløyva ting…

Ingen dag er lik – og det å klare slike ting igjen – betyr så enormt mye

Jeg er heldig
Det er de som ikke kommer seg over dørstokken en gang… selv hvor mye de vil det…
Så jeg husker på det hver dag – at jeg er heldig
Og det jeg jobber mot – eller for – er meg selv og en bedre helse og hverdag

 

CARPE DIEM

 

Her er bilder fra dagens fantastiske tur til Golleneset og den nye fyrlykta, og opp til Okla og forbi

GULL i hvert skritt!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Åååå for en lykke å kjenne på!

Og du kan lure på hvorfor noen vil slite seg opp en bakke – vel vitende om at det ikke er så lurt, og at det må betales med dårlig nattesøvn osv…
Da kjenner du ikke gleden av å være i naturen og kjenne på mestringsgleden av fysisk aktivitet, stillhet i naturen, alt det vakre, og styrken man opparbeider seg i hvert skritt
Avhengig av utetid og naturens kunstverk – årstider og mektighet – naturen altså!
Mi kirke!

 

 

 

 

 

 

Dette er større glede enn mye annet
Forstå det den som vil

YESS!!!
Vi kom oss opp!

Kvalsvika – gullrekka med Muletua, Barmen, Børa, Okla og Golleneset – fantastisk!
Kan anbefales på det varmeste
Ut på tur i vår natur!
Energi i bøtter og spann mentalt i allefall

 

 

 

Jeg elsker denne nedstigningen fra Okla mot “dalen”
Gamle steingarder – vakkert vakkert vakkert

 

Lykkelig over å være nede igjen – og lykkelig over dagens tur

En kaffekopp og skravl hos Anita og Per Arne i solveggen før jeg måtte fyke avsted hjemover mot Ulsteinvik
En fin dag har det vært fra ende til annen

 

Det er godt å kjenne på slitenheten og vite hvorfor man er sliten

 

God lørdag til deg der ute

 

Ser mot Fløstranda herfra… og bak svingen/neset, ligger Flø

 

ULSTEIN

Midt mellom Skeide og Flø, ligger Ulstein – i Ulsteinvik

Lærer stadig noe nytt 😀

Det er vakkert på nedsiden av turstien, helt nede ved sjøkanten.
En passelig tur for hund og menneske denne fredagen.
Rusle rundt, kaste pinne og fotoshoote og bare nyte sol og blå himmel.
Blått hav så langt øyet ser…

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Her ser vi mot havlandet Herøy

 

🌼🌼🌼

For en dag!

Så er bekkeblomen tilbake!

 

Jeg ser konturene av et hjerte…

Og svart/hvitt med tegnet hjerte, blir det slik

 

En figur i steinen?

 

 

#vendelagenser

 

Jeg er glad i alle mine strikkegensere
Men en av mine favoritter, er denne Vendela-genseren som mamma strikka til meg den tiden jeg mente jeg IKKE kunne strikke lenger….
Så mamma strikket den i mine valgte farger
Og den er bare så fin!

 

God helg til deg der ute!

 

 

TORSDAG

🤸🐕

Opp mot toppen og litt forbi
Målet i dag er LISJEVATNET
Lengre enn langt men dog… det må prøves

I dag skal jeg ta armhevinger og planke ute i det fri
Det var det jeg tenkte til morgenen

Jeg kommer meg ikke til Aktiv treningssenter
Energien er på et lavt nivå etter nedtrapping og utkutting av Lyrica og Cymbalta
Helt nede liksom
Og bare ta tak og komme over dørstokkmila og sette i gang
Det er det som må til

Og jeg vet jeg blir tom etterpå… men da har jeg gjort det jeg ønsker å gjøre hver dag
Trene litt styrke
Så får energien komme på andre plan langs med
Det er det som er planen 😀

Å bli inspirert av mange av dere her inne i bloggverden – det er bare så herlig!
Tusen takk!

🙏

Ut på tur – aaaaldri sur – jeg og hunden Leia

Jepsipepsi!

Jeg må bare lære meg å ikke ha slike hårete mål…
Og jeg føler jeg er på god vei
Akseptere

🌷

Takknemlig for kjæresten min, familien min, hunden min, vennene mine – livet mitt
Ja… takknemlig
Det går igjen ofte i mine tanker
At livet mitt har blitt slik det er nå – det er alt takket være min bedre halvdel
Og da tenker jeg på kjærligheten først og fremst – at jeg skulle møte den
At mitt hjerte skulle åpne seg og ta imot
Tusen takk!

🐶

Og Leia var og tok blodprøver i går, og de var fine – så stoffskiftet ligger der det skal – og tablettene fortsetter som før 🙂

 

Så tok det helt av i tankeverden her gitt… Prøver igjen; ut på tur aldri sur!

Og vi fortsetter som før; ut på tur i vår natur!

Det blei planke –
og 10 armhevinger!
Altså, armhevinger slik helt greit ikke perfekt dypt ned og slikt – men halvveis – bedre enn ingen!

 

Hit har vi gått noen ganger – og herfra går det nedover og innover mot Lisjevatnet

Minusgrader om natta…
Og kald nordavind på dagen…

 

Armhevinger… tungt ja…

 

 

Vi er fremme ved gapahuken og Lisjevatnet!

 

 

 

Ei kort pause før returen…
Neste gang… ja for nå vet jeg at jeg klarer denne turen.. og da tar jeg med stormkjøkken og svelerøre – pluss den kakaoen (rett i koppen) og koppen jeg fikk av bloggeren Utifriluft, for litt siden – for det står og venter på meg til en gitt anledning

 

 

Snuuuuse!

Phu!
Det er i motbakker det går oppover

 

Og herfra er det “bare” nedoverbakker

 

 

Vi klarte tur og retur Lisjevatnet – men det var slitsomt ja
Kroppen skreik mot slutten… men da var vi begge slitne, ja hund og menneske…
Og vi kunne gå over dørstokken hjemme og slappe av

God torsdag videre til dere
Og du, tusen takk for at du er innom her!

Stå deg vel

 

😊

Onsdag –
og vi tar runden mot lavoen og forbi i dag også

Kan det være en liten fugleunge som har kommet seg ut av dette skallet?

 

 

 

“Yohooo  her er jeg!”
Det var Pinni som ropte
Hun står litt oppe fra bakken i et tre

 

“Jeg er så glad for å se dere, ropte hun
For jeg kommer meg ikke over elva uten hjelp”

Jeg fortalte av vi så etter henne i går,
og Pinni kunne fortelle at hun satt fast, eller rettere sagt, lå fast under masse regntøy,
inne i lavoen,
og måtte bare ligge stille til barna hadde spist maten sin og dratt avgårde.
Barnehagen som var på tur i går…
de kom overraskende på Pinni mens hun ennå sov…
Heldigvis hadde de ikke oppdaget henne inne i hjørnet, og hun fikk uansett puste der hun lå, under alle de våte klærne

 

Men nå var Pinni klar for å komme seg videre,
og hunden Leia hjalp Pinni et stykke over elva
Det var i skumleste laget nesten, selv om det var godt og varmt i pelsen til Leia

 

 

“Nå vil jeg av, roper Pinni…”

 

 

Endelig over, og på god sti!

 

 

Pinni rusler sammen med hunden Leia og meg,
og da hun hører at vi møtte en venn av henne lenger oppe i bakken i går, slår hun følge hele bakken opp.

Men først en rast på hvilebenken sammen med sin gode hjelper i dagen

 

Flott utsikt mot øyane og havlandet

 

Vennen til Pinni hadde ikke flyttet seg mange milimeterene siden i går
Han syntes det var tryggest der blant hestehoven enn så lenge

 

 

Hadet bra så lenge, og takk for den gode hjelpen, roper Pinni etter oss, da hun endelig fant vennen vi møtte i går

Vi sees!

 

 

Mai du skjønne milde har tatt over – og våren ser ut til å nærme seg

Det er tirsdag, og hunden Leia og jeg tar turen mot lavoen og forbi

Det ryker fra lavoen i dag, og mange barn løper rundt –
barnehage på besøk!

 

Vi titter stadig etter Pinni, men kan ikke se henne noen steder
Er hun fortsatt i lavoen?
Kanskje hun ligger og sover?
Eller…

Krysser fingre for at alt er bra… og at hun ikke sitter fast noen steder

 

 

Vi rusler på – og treffer en venn av Pinni – som har tatt på en hatt i øyeblikket,
pga regndråper som daler ned –
men han har heller ikke sett noe til Pinni – ikke på flere dager…

 

 

 

 

 

 

 

Vennen til Pinni rusler sammen med oss et lite stykke,
og stopper så hos den sorte sneilen for å ta en pause
Sneilen har heller ikke sett Pinni på noen dager…

 

 

Det gode er at snøen er borte…
og så satser vi på at vi treffer Pinni om ikke så lenge!

 

🚶‍♀️🐕

ROTARYSTIEN PÅ HAREID

Mandag, velkommen MAI og ny uke

 

 

Det går sin gang, det er helt sikkert

Nedtrapping av medisiner går også sin gang… men nå orker jeg ikke mer – og slutter tvert.
Eller, sluttet tvert i går
Nedtrapping av cymbalta har vært værre, enn ved Lyrica
Lyrica gjorde meg “bare høy” som var så slitsomt at jeg ikke kunne bruke de lenger…  selv om de gav god smertelindring og jeg hadde god livskvalitet
Cymbalta, som skulle ta over for Lyrica – rotet det bare til
Det jeg trodde var Lyrica som styrte ved nedtrapping – var cymbalta som herjet- og nedtrappingen som skulle vare i allefall 14 dager til, med cymbalta,  orker jeg rett og slett ikke mer av. Så på laveste dose, kutter jeg
Ferdig

Og i natt er første natten på lang lang tid at jeg har hatt en bedre natts søvn

Og da er jeg tilbake på vanlig inntak av tabletter; nemlig 1 gr Paracet og Vimovo – mot fibromyalgi – morgen og kveld

Jeg merker at jeg ikke har inntak av medisin mot nervesmertene – men enn så lenge får det bare være
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. tåle det – gå tilbake til en liten dose med Lyrica…  eller bare tåle det…
Og se hvordan det går med treningen

Turen på rotarystien i dag har vært nydelig
Med opplett innimellom snøfnugga

Tankene har kværnet høyt og lavt – og jeg har fått kjenne på kroppen at jeg slutter alt for brått med denne cymbalta
Men jeg er fornøyd med mine valg enn så lenge
Tiden må få vise
Føler en lettelse ved å slippe tablettene

Paracet og Vimovo hjelper mot muskel og leddsmerter – i den grad de klarer det…
Voltarol forte gel hjelper hoftene mine og ellers–
En dag av gangen

Oppdage det vakre i naturen – nå som snøen må gi tapt for våren 💚

 

Vakre farger i stein

Masser av kjuker

 

Det gjelder å se mulighetene – og ikke begrensningene
Selv om det butter i mot til tider
Tankevirksomheten som roter det til, får seg en pause blant alt det vakre i naturen
Og dette med å gjøre noen sprell
Litt høyt og litt lavt – ikke ta seg selv for høytidelig

Jeg sliter med alt dette…  men jobber med saken dag ut og dag inn…
100% ansatt i egen kropp og helse
Jepsipepsi!
Sånn er det med den saken

Anita Hegerland synger om at det er for sent..

IT`S TO LATE…

Men det er ikke det da….
Men det var denne sangen som kom dalende i dag

LP platen surret og surret og jeg stod med hårbørsten i hånden – som mikrofon – og sang for full hals… for lenge lenge siden…. 1980…  og jeg var 12 år ish…

 

Siste dagen i april
og vi skriver 30.04.23

Tidlig oppe, kaffe`n er klar og det fyres i peisen

I dag er det pluss 1 grad – snøbyger og haglebyger….
Det er hvitt på veien… vi har sommerdekk – men det går bra
Vi skal snart pynte oss og dra til kirken og se C`s fadderbarn konfirmere seg
Så blir det selskap og familie etterpå

Men først en luftetur med hunden Leia

 

Så er vi klare for å feire konfirmanten 👗👔🎉

GOD SØNDAG

 

Du må ikkje tru anna enn at det var snø ute, då vi vakna i dag
Jaja… ikkje noko å gjere med det
Grip dagen seiast det 😀
Så gjer vi det då, så godt det let seg gjere

 

🚶‍♀️🐕

Hund og menneske går runda rundt mot lavoen og forbi,
og i og med snøfallet, kjem eg i tankar om korleis det går med lisje konglefrøet, Pinni.
Og når vi nærmar oss lavoen, så får eg vite akkurat det, korleis det går.

For der står Pinni i åpninga inn til lavoen
God morgen, ropar ho!

Har du komt heilt hit?!

Ja, seier Pinni… det byrja snøve i natta og eg fekk hjelp av ei skjor til  å kome meg i ly.
Eg gjekk langs elva då snøen brått tok til, og hadde det ikkje vore for småfugl og ei skjor, så veit eg ikkje
Skjora ville fyrst bruke meg til å bygge reir av, men eg ropte at eg berre var eit konglefrø på eventyr, og då skvatt skjora til og glapp så eg falt i bakken. Skjora beklaga seg og lurte på om eg trengte hjelp

I lavoen har eg fått ein høneblund, flirar Pinni – sjølv om eg syntes den snømannen på utsida var litt skummel til å byrja med…
men så fant eg ut at han kanskje stod der som vakt for meg.

Det er så godt å kunne hjelpe og få hjelp, seier Pinni.
Det er ikkje alt eit konglefrø heller klarar, alltid.
Og då er det godt å vite at det fins gode hjelparar rundt omkring

 

Ferda går vidare for både hund, menneske og lisje konglefrøet Pinni.
Kvar si retning…

Til vi sjåast igjen, ropar Pinni!
Til vi sjåast igjen…

 

 

 

 

 

Lag deg ein fine laurdag der du er ☃️

 

Leia var til veterinæren i går
Bedøvelse/innsovning for å ta bloprøve for stoffskifte-svar og kloklipp og sjekk av labber og eksem

Hun er fortsatt 12 kilo som er 2-3 kilo for mye

Lavt stoffskifte – allergier – eksem…  trasig når hunder plages

Veterinær-kontoret er ikke det morsomste hunden Leia vet om… så er hun stresset fra før av, så blir det ikke mindre stress slike dager

Hun møter fastende fra midnatt til neste dag

Blodprøver og negleklipp og eksem er sjekket… men så virker ikke prøvemaskinen
Og jeg hadde ikke fått beskjed at hun IKKE skal være medisin-fastende og at hun burde tatt tabletten for lavt stoffskifte før hun kom til kontoret.
Dette for at prøven skal bli mest mulig korrekt.

Det ser fint ut egentlig, utenom høyre forlabb
Den har litt sår pga eksemen

Leia får oppvåknings-sprøyten – og det tar faktisk lang tid før hun våkner, synes jeg…
Og en stund holder jeg vel nesten på å “kaste vetet” pga panikk for at hun ikke skal våkne

Og resten av døgnet har vært et virvar
Hun spiste maten til slutt i går kveld, og vi tok en liten runde før natta falt på
Og ellers har hun stresset rundt
Så til slutt var det for meg å legge meg i stua under et pledd, og prøve se om hun ville sovne da
Men urolig har hun vært helt til nå når jeg sitter og taster på tastaturet og drikker første kopp kaffe
Gjeeesp

Men hunden Leia har det muligens ikke helt bra
Siste halve året har hun nok hatt to drypp/hjerneslag i større eller mindre skala som har stor innvirkning
Og jeg tror ikke hun tåler så mange flere bedøvelser

Lille prinsessa mi

Godeste og vakreste hunden

Det er ikke greit når ingenting stemmer

Akkurat nå har hun flatet ut på teppet i stua

Hva hun kjenner på vet vi ikke – og det kan ikke veterinærer heller svare på

Det er opp til oss å se hvilken kvalitet hun har i hverdagen

Hun har NY time for blodprøver til neste uke

Det er umulig å få tatt prøver uten bedøvelse – da hun stresser for mye og ligger ikke stille

Vi får ta en dag av gangen

Akkurat nå slapper hun av

 

Til lavoen og forbi – bak ved Gamleeidet  🚶‍♀️🐕

Når vi går denne runden mot lavoen og forbi, så møter vi Pinni.

Hun tar tiden til hjelp, lille konglefrøet, og hjelper de små som best hun kan, på sin ferd

Kan det være et trehodet troll i stubben her?

 

Kan figuren til venstre i bildet over,  ligne en liten maur? Uansett ropte den at vi måtte se etter Pinni. Konglefrøet trenger hjelp! Og “mauren” klarte ikke hjelpe da den var alene på sin vandring  🐜

Ja hu hei roper dua i farten: Pinni trenger hjelp, og jeg klarer ikke komme nærme nok

Så i dag trengte Pinni hjelp av meg og Leia.
Over en liten bekk, som for konglefrøet var stort som et hav.
Pinni fortalte at både mauren og dua hadde prøvd, men klarte det ikke, da Pinni var ganske vaklevoren..
Hun var lettet, konglefrøet Pinni, for å klare strabasen over bekken med vår hjelp

Det er godt vi kan hjelpe hverandre

Så rusler vi videre og lar Pinni ta den tiden hun trenger,  på sin ferd mot lavoen og forbi.

Dråper!

Bloggeren Happy hadde slike vakre dråpebilder 🤩

Også bloggeren Utifriluft har fanget dråper på sine turer.

 

Det er kaldt og snø i lufta og på bakken – men det går…
Utetid er viktig og gull verdt for hund og menneske