ein klump i halsen
og tårene fyller opp
stoltheita er enorm
den varmar bringa og heile kroppen
kjærleiken er så stor
og den kom slik brått igjen
utan forvarsel
stoltheita over dei to som står på eigne føter
dine hjartesteinar
som du elskar over alt på jord
over alt
og sjølv om dei ikkje er dine lengre
slik i daglig liv
så er dei det uansett og for alltid
dine to hjartesteinar
vaksne no, og eigne liv
men det spelar inga rolle
kjærleiken aukar berre
stoltheita brer rundt seg
men prøvar la det gå stille for seg
skryt ikkje uhemma
snakkar ikkje over deg
berre stille stille i ditt hus
der kan stoltheita bre rundt seg
og hjartesteinane spring med barneføter
i minna
staute flotte sterke som dei er i dag
to hjarte og ei stor kjærleik
det er så stort
ikkje for stort, men på nippet
og du elskar dei over alt på jord
Jeg ser litt mer sliten ut uten filter 🙈🤣 Men du verden, jeg har jo trent spinning 30 minutt, roapparat 5 minutt, trening for skuldre x 3 og yoga-uttøyning på matte 😃
Det er denne treningen jeg gjør hver gang – som regel 😊
I dag, i “childspose” begynte jeg nesten å gråte, av takknemlighet 🙏
Takknemlighet for trening som gir meg den ekstra styrken for å mestre dagene ❤️
Mitt forrige innlegg inspirerte meg til dette innlegget. Å gi blomster til noen som fortjener det. Da noen av mine medbloggere her inne, for etter så mange år på blogg, så er det en del her inne som har beriket livet mitt, og virkelig betyr noe.
Skulle gjerne gitt til enda flere, men da hadde dette blitt et veldig tidskrevende prosjekt, og muligens endt i kaos. Men det kan jo hende jeg får utfordringen i retur igjen, og da vil jeg poste nytt innlegg, for er det noe jeg liker, så er det blomster. Og det vet jeg mange andre gjør også, og jeg håper med dette at de jeg utfordrer tar utfordringen, og utfordrer videre, uansett om det er lett eller vanskelig
(utklipp fra innlegget til Bunny)
Tusen takk for at du delte mitt dikt!
Jeg tar utfordringen videre, og sender en bukett roser til:
*~* bloggeren dedicat
fordi vi deler dette med å skrive dikt – og han er en kjekk kar jeg har møtt en gang, der nord, og som har hengt med ganske så lenge, i min bloggverden
*~* bloggeren happy
fordi hun sender oss gode ord hver eneste dag – og det er en fin ro rundt henne – selv om jeg ikke har møtt henne ennå
*~*
bloggeren karidansen
fordi hun er så herlig et menneske – og jeg har møtt henne mange ganger
Send i vei!
Det varmer å få en rose eller flere – en blomster eller plante – eller en bukett gode ord eller bare et enslig ord.
Vi er alle viktige på vår måte
Mange har allerede fått en bukett – og mange har blitt nevnt som også jeg ville ha nevnt – og enda flere har IKKE blitt nevnt, som jeg også ville nevnt, men da er det ikke FEM lenger, men over det
Jeg er takknemlig for så mange her inne
Dere alle fortjener denne buketten –
uten å nevne navn
Bloggere og bloggløse – tusen takk!
Uten dere hadde jeg ikke vært på blogglisten en gang
Det er mange “fightere” her inne – bare så det er sagt.
Du føler det meste går i mot
Det buttar frå alle kantar
Og du seier ifrå
Du vil gjere noko med det, men blir oversett
Ingen høyrer, og alle berre jattar med
Eller gjer dei det, eller ser dei ned på deg
Motgangen er ikkje stor, men stor nok til at den følast
Og det er ikkje godt på nokon måte
Det gnagar
Kvifor står i stampe, og kjem ingen veg
Rosene kan være så raude som dei berre vil,
men falskheita syder igjennom og svir dei vakre blada
Eit etter eit fell dei, blada, og du ser kva som er problemet
Det går å gjere noko med det
Om det så er å starte med deg sjølv, og ta steget ut i det ukjente
På nytt, igjen,
Du har løyst så mykje frå før av, at dette går nok dette og,
tenkjer du
Du er sterk i deg sjølv, i stillheita du fører med deg
Ikkje alle treng å være høglydte
Ikkje alle har den eigenskapen av hardheit, ikkje du, eller kanskje har du det
Roseblada raudna brått, ikkje alle var svidde eller uttørka
Ein ny start, eit nytt kapittel, og du midt i det,
som ein vakker nyutsprungen rose-bukett
Det er fra bloggeren UTIFRIILUFT
Jeg delte/inviterte venner til siden hennes som heter Forever Living, på FB – og jeg fikk premie!
Dette er spennende.
Tusen takk, Margrethe!
Og når man har langt hår, eller sånn generelt, finner man sine produkter 🩷
Hos min frisør SAW kjøper jeg disse produktene, som funker for meg 👍
Og til ansiktet bruker jeg Loreal sine produkter. Det er de kremene som tåles av min hud og øyne. Jeg reagerer på så mye, men har ikke funnet ut spesifikt hva. Men alltid bra når man finner de produkter som passer ens hud 🤩😃
Den foundation-kremen tåler jeg mindre… øynene vil renne selv med allergidråper, men bruker den uansett av og til 😊
Tidlig morgen, og titter på gradestokken når jeg har våknet til litt
Må sperre opp øynene og blinke flere ganger
Hele 12 grader!
Hva?!
Er det 1,2 plussgrader det står?
Nix!
12 plussgrader!
Såpass ja… da har det snudd her
Kjenner jo våren i topplokket for å si det slik
Allergien har slått seg til litt
Tung og tett
Men det går sin gang og takk og lov for allergimedisin
Men du verden
Fra noen få plussgrader – og faktisk minusgrader forrige natt – og til “pang” 12 pluss – det er saker det
Og i går kom det 30 tuja i hagen
C spadde og herja på – og satte 30 tuja som skal bli til flott hekk etter hvert
Jepsipepsi!
Hører det er vind ute – og det må jo være fønvind nesten det da, med hele 12 pluss i vinden
På tide å ordne til med planter og slikt i vinterhagen snart da…
Litt tidlig ennå kanskje – da det kan være kaldt om natten
Men de skal vel tåle litt kulde disse plantene etter hvert
Det er en del fluer i jorda…. vil ha de ut der de skal stå og vekse og gro en hel liten sesong
Utålmodig si
Så faller jeg i tanker og stort savn
I fjor på denne tiden hadde hunden Leia hatt drypp/slag x 2 som vistes tydelig rundt snuten mot øyet på venstre side
Men turvennen min var her da – denne dato i fjor
Sakte men sikkert blei hunden min redusert – og siste slaget kom etter en tur til Geiranger i fjor – 9. juli – Gytrifossen
Siste våren –
og denne våren er uten hund
Det er rart
Jeg føler ofte jeg går tomhendt, når jeg går ut på tur, alene
Men det går seg til
Og jeg og vi har bestemt oss for at det ikke blir ny hund
Jeg har hatt 3 hunder i mitt liv – og det er nok
❤️
Så kom jeg på at jeg snart har TI års jubileum på bloggen Mitt første innlegg var i slutten på mai 2015 😀 Fantastisk!
En tur til vakre
Mulevika og Ytstevika i Kvalsvika
Plassen og plassane jeg har vokst opp i
En tur i fjæresteinane – det er fjøre sjø og det er mulig å komme lenger enn langt ut på steiner jeg mest sannsynlig ikke har tråkket på før
Jeg bare elsker å rusle i sjøkantene og i steinane der – klatre litt rundt og se på alt det vakre
En stein talte til meg – og den måtte bli med hjem
Her er for- og baksiden på den
Ja, det var noe med den…
Her er fjøreturen:
Det er lite sand i Mulevika foreløpig – og forhåpentligvis kommer det mer fra havet
Endatil pappa var med i fjøresteinane i dag Dette pga jeg skulle kjøre mamme til et selskap i kvalsvika – og en hvit liten fjør hadde satt seg fast på buksebenet, i det vi skulle dra til bilen… Mamma børstet den av – i det jeg sa at det nok er pappa som vil henge med ut i bygda… og i det jeg sa det – og mamma børstet fjøren av – svalgte jeg vrangt og mistet stemma… ja jeg tror det var pappa som sa at han ville bli med
Så mye krokus ned på “hauane”
En tur innom Marita – kaffe og prat – og enda ei nydelig pære vart fortært – tusen takk!
Men praten er viktigast
Å sitte der i huset og kjenne på energier – god atmosfære og prat – du veit, Marita 🙂
