angst

PSYKISK HELSE

Noe som kan ramme oss alle.

Men du vil helst ikke at det rammer deg selv eller dine nærmeste.

Å være deprimert, være trist og lei, eller ha angst.
Være alt dette……..
Det er ikke bare å si; gjør slik og slik så går det så fint.

Det er enkelt for en utenforstående å gi råd – men det er ikke enkelt for den det gjelder, å ta imot og gjøre det en blir rådet til.
Det er vanskelig å ta det første steget mot noe man ikke vet hva er – hjelp?
Kan noen hjelpe da?
Så flaut og nedverdigende at akkurat du har det slik?
Hva har du gjort galt her i verden som har slike tanker?
Hvorfor er du ikke som andre – som er lykkelige og har ingen problemer?
Men, er du så sikker på at de er så lykkelige, alle disse du ser.

Det er så mye som spiller inn.
Barndommen og oppover i tenåringslivet og voksenlivet har mange faser.
Man tar med seg arv fra sine familier.
Noen får det og andre ikke.

Jeg kan vel si at jeg har opplevd angst og depresjon og dette med sosial angst.
Kjent det på kroppen.
Jeg har følt meg så alene som noen.
Følt at jeg ikke har hatt venner.
Følt at ingen liker meg.
Følt meg mindreverdig.

Men, det er tankene som bryter meg ned.
Selvdestruktiv.
Man kan bli ekspert på det å bryte seg selv ned.
Enklere det, enn å se lysninger.
Enklere å bryte ned enn å se det positive og gode.

Jeg sier det bare; søk hjelp.

Jeg var for redd for å søke hjelp – følte det som et gedigent nederlag.
Men, jeg har aldri vært så langt inne i noen depresjon/angst at det har vært alvorlig.
Jeg har kommet meg ut derfra med tankens kraft.
Jeg har klatret stigen fra dypet – og oppi lyset.
Jeg har aldri vært FOR dypt.
Det vet jeg.

For jeg VET og har SETT hvordan det kan være å kave på bunnen.
Og ikke se noen lysninger.

Jeg mener det er viktig å søke profesjonell hjelp.

Og jeg vet, om jeg skulle havne der, må jeg også  følge mine egne råd.
Søke hjelp.

Men, det er et stort steg, dette å søke hjelp.
For nederlaget – og mislykkethetsfølelsen råder.

Men det er ikke slik, for vet du, når du har tatt det steget og søkt hjelp, har du vunnet første seieren, og kommet deg ett godt steg opp i stigen.

**************************************************************************
*****************************************
*******************
******
**

18 kommentarer
    1. Dette er så utrolig viktig, å søke hjelp. Jeg har også vært der, så jeg vet hvordan det føles.
      Men når jeg først aksepterte at jeg trengte hjelp, og endelig kom dit hvor hjelpen var, da ble nederlagsfølelsen snudd til mestring. Jeg klarte det, jeg overvant meg selv, jeg søkte hjelp ♥
      Viktig tema, viktig å sette ord på det her i bloggen ♥ Klem

    2. Så fint og godt fra deg. Dele sårbarheten som en utstrakt hånd. Jeg håper den gripes av de som trenger og kjenner det varme håndtrykket på veien mot hjelp 🙂

    3. Angst er vanskelig, det er brutalt og det eier hele kroppen. Jeg vet jeg hadde det en stund, heldigvis så gikk et over. Angst er en alvorlig diagnose og en må finne veien ut selv.

    4. Så fint skrevet. En oppfordring til alle om å søke hjelp når det blir ille,men også et heiarop for at det går an å bli fin igjen. Flink du til å skrive klokt til oss. Klem 🙂

    5. Jeg har folk nær meg som sliter med slike ting, og jeg kan si at det er ikke godt å ha det slik. Og som du sier, veldig viktig å få hjelp.
      Ikke noe nederlag å gå til psykolog eller andre. Bedre det enn familie og venner, for da er det lettere å være helt åpen med de tingene som plager en.
      Jeg har ikke hatt angst og skikkelig depresjon selv, men vært veldig deprimert og har nok også kjent angst i svak grad uten at jeg har forstått at det var det det var.
      Og dette er ikke alltid lett å styre selv. Så søk hjelp jo før jo heller. 🙂
      Takk for et fint innlegg om et vanskelig tema.
      God klem <3

      1. Tusen takk for svar, Heidi ELise 🙂 Ja jeg kjenner noen som har dette og det er ikke godt i det hele tatt. Og som deg har jeg nok hatt en lett grad av epresjon/angst. God klem

    6. Så flott at du tar opp det der! Jeg var der – torde ingenting – og fikk beskjed om å ta meg sammen…. det gikk ikke….. men – jeg klarte å komme meg opp jeg, og aldri mer vil jeg tråkkes ned (håper jeg)! Klemmer <3

    7. Bra innlegg. Angst er noe forferderlig for det har Eli for hun forstår jo ikke helt hva som skjer med henne. Før trakk jeg i uvitenhet på skuldrene av det, men nå vet jeg hvordan det er.

    8. Fint skrevet. 🙂 Men jeg har ikke så mye til overs for psykologer og slike folk jeg. Dessuten synes jeg legene er så utrolig kjappe til å henge de fleste problemene på angst-knaggen at det rett og slett er skummelt. Antidepressivene henger løst, en kan få omtrent hva en vil – om en vil da. Det er en skummel utvikling. For jeg tror at mange som kjører i seg dette skvipet hadde hatt vel så mye nytte av annen behandling, eller ta tak i problemene der og da, og ikke utsette de med å kjøre i seg piller som gjør at en driter i det meste. ALT vondt i livet kommer ikke fordi en er deprimert. Og faktisk så går det fint an å være lei seg også i perioder, uten at det er en depresjon.

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg