Har du hatt den følelsen?
At gulvet slukte deg og du forsvant?
Eller…. skru tiden tilbake og ikke si det du sa?
Ønsket om det var iallefall stort!
Jeg jobbet i noen år i en ekspedisjon.
Kontorfullmektig.
Telefoner og skrivearbeid og ja…. det man gjør på et kontor.
En dag sitter jeg i ekspedisjonen og skravler med en av mine kollegaer som er ute i sykemelding.
Hennes kontor ligger døren inn fra ekspedisjonen.
Det er stilt på kontoret og vi virkelig skravler.
Både jeg og min kollega fleiper om denne tredje personen som til stadighet kommer til MEG med arbeid han vil ha gjort.
Jeg er en “favoritt”.
Han har motorsykkel og sier han ville tatt meg med på tur – selv om han har kjæreste hjemme.
Og vi fleiper skikkelig og jeg sier teite ting – faktisk ting jeg ikke mente,
men som der og da var morsomme på en fleipete måte.
Så føler jeg at noe ikke er som det skal være,
og snur meg på stolen,
og der står han,
med hakeslepp.
Han har sittet på kontoret til min kollega, og døren ut til ekspedisjonen har stått på gløtt.
Og jeg visste ikke at han var der!
Han hadde hørt alt……
Baksnakke………..
Ikke noe særlig morsomt når man er oppdaget……….
Kanskje var dette en gedigen lærepenge?
Jeg har aldri rodd slik i mine dager.
Sier fort “hade” til min kollega på telefon og vil bare synke ut i ingenting.
Han sa noe slikt som;
“Du kunne jo bare si nei om du ikke ville gjøre noen jobb for meg”
Han var rød i toppen og gjekk derfra.
Det blei en klein tid fremover etter dette, og jeg var IKKE hans førstevalg når han kom med papirarbeid.
Det fikk min andre kollega som satt BAK meg.
Hun hadde fri den dagen jeg gjorde den store brølerten.
Jeg var lei meg og også lei meg for å ikke være førstevalg lenger heheheh
Saken er jo at alle så hvordan han oppførte seg mot meg – og det var bare hyggelig og morsomt egentlig.
Og jeg var jo stolt over at han mente jeg gjorde slik god jobb.
Og nå gjekk han rett forbi meg.
Det tok lang tid å komme nogen lunde tilbake til noe normalt “hei” mellom meg og han.
Huff da…… jeg var 19 år den gangen………..
Husker det som om det nesten var i går 🙂
Men jeg tok meg sammen og ba ham om unnskyldning – og det hjalp litt det.
#fredag #littavhvert #ungogdum #baksnakke #unnskyldning
skjønner att dette ble kleint ja,men jeg har opplevd noe slikt jeg også,det triste er att personen som hørte meg har ikke villet være min venn siden og vi var virkelig bestevenner før,det er trist å tenke på i dag snart 30 år siden det skjedde
Ja når det er de gode vennene som blir rammet da er det ikke så morsomt 🙁 klem
Uff…kjenner den følelsen helt inn i margen! Ikke noe god følelse….men..joda..man lærer av sånne ting..
Man lærer 😀 !!!
Uffda, sånt er leit. Men det er ikke lett å forstå at en telefonsamtale farer avsted mellom to jenter. Ja, synke i gulvet, hadde vært godt da, men det var vel bedre det du gjorde, ba om unnskyldning.Jeg har vært med på sånn fleip og da var det meg det gikk ut over. Jeg sto der med haken ned på knærne for jeg ble beskrevet som udugelig i jobb. Men sannheten var at de satte pris på meg. På den jobben hadde de det med å si det stikk motsatte av hva de mente.En rar måte å si ting på, men jeg fikk en forklaring fort, fordi de så jeg ble lei meg. De sluttet med sånne kommentarer etterpå, for det ble bare ubehag av det. Nydelig bilde du hadde. Jeg gleder meg til våren. Klem 🙂
Ja man lærer hele livet har jeg forstått 😀 To jenter som øser hverandre opp over telefon …. ja da sier man mye rart og dumt til tider. Iallefall gjorde vi det………… Ikke morsomt og jeg hadde blitt så lei meg om det var jeg som blei snakket om 🙁 Vi lærer !! klem
Uffameg,, det var da også et minne som dukket opp i en morgenstund midt i februar 😀 Det føltes helt sikkert som en katastrofe for deg, og kanskje for han. Men du verden, det er jo egentlig bedre å bli snakket om, enn å bli bevisst oversett. Så han kunne nok taklet det litt bedre enn å hevne seg så åpenlyst. 🙂 Tusen takk for deling, en fin historie på en fredags morgen 😀 Nyt dagen 😀
Heheheheh ja huff det er noen rare minner som dukker opp til tider – og utider heheheheheh Tusen takk!
Åh huff, det der var ingen drømmesituasjon nei. Godt du etterhvert fikk sagt unnskyld, men likevel sitter det nok godt i. Leit, men av og til uunngåelig også.
Hehehehe ja det var en traasig situasjon.,
Uffameg … det er flaut….. en må visst være forsiktig <3
Ja man lærer så lenge man lever……………… 😀