Du mÄ tro jeg er trÞtt nÄr jeg stuper til kÞys kl 21.30 pÄ en fredags kveld.
Men slik er det.
Mye som kreves av oppmerksomhet bÄde fra ene og andre kanten, og energien tÞmmes.
Da er det godt Ă„ fĂ„ en god natt med stabil sĂžvn, og stĂ„ opp neste morgen, og starte rutinen med at Leia mĂ„ ut â mat â ut â kaffe og frokost.
OgsÄ er veret sÄ strÄlende som bildet over viser.
SĂ„ tar vi en morgentur.
Klokken er ikke mangeâŠ..
Men det er herlig Ä rusle avgÄrde.
Det spirer.
Det er mye som stikker frem og tror det er vÄr.
For selv om veret sier det sÄ er Ärstiden noe annet.
Det er vinter fortsatt đ
En ny liten runde i bygda som Leia ikke har vÊrt pÄ fÞr.
Labbane blei bÄde vÄte og skitne.
FÞrst usikker pÄ vÄtt, elv, stein og deplete sti, sÄ litt mere sikker ogsÄ tilbake pÄ asfalt.
En dag av gangen â alltid noe nytt.
âSittâ â Leia âSittââŠâŠâŠ.
Joda, av og til forstÄr hun det.
Hun er flink.
Hun har lĂŠrt at hun âSittâ nĂ„r biler kommer kjĂžrende.
Veldig bra!
Hun setter seg automatisk nÄr biler nÊrmer seg <3
Du stÄr pÄ toppen.
MÄlet er nÄdd.
Du er oppe, og skuer utover.
Det er sÄ vakkert, og fÞlelsar strÞymar pÄ.
Alt det vakre blir forsterka der du stÄr.
Midt i naturen, hĂžgt der oppe.
Du og naturen, og du fĂžler slik glede.
Mestring og styrke, vilje og uthaldenheit.
Gevinsten er lykken og lykken er gevinsten.
Du skuer utover, du er heldig, tenker du.
Som fÄr oppleve dette naturen viser frem.
Storhet, ja mektigt.
Man kan miste bÄde munn og mele av naturen, som Äpnar seg og viser deg sitt rike.
Du skuer utover og fĂžler slik takknemlighet.
Er glad du tok turen og fĂžler deg enda litt rikare.
Ja, for det er noe i det, Ă„ komme seg ut, og bevege kroppen.
Og denne damen imponerer meg.
Ingrid Kvalsvik, fĂždt i 1930.
Hun er 86 Ă„r.
Og i dag mÄtte jeg spÞr om Ä fÄ ta et bilde av henne Ä publisere.
Og det fikk jeg lov til.
Hun er ofte ute i det fine veret og gÄr tur.
Hun mÄ det, sier hun, for om ikke, ja da stivner hun til.
For en flott innstilling!!!
Hun er alltid sÄ strÄlende blid nÄr jeg treffer henne.
Jeg blir glad đ
SÄ rusler Ingrid videre pÄ sin tur, og jeg og Leia gÄr videre i motsatt retning pÄ vÄr tur.
Det er virkelig DEN vÄrfÞlelsen ute.
Selv om det har regnet, sÄ er det flott.
Som pÄ bildet over, sÄ svinner noe hen, og spirer dukker opp.
Vi rusler forbi mitt barndomshjem.
Og ute ved moderen sitt hus, ja der spirer det ogsÄ.
Nydelig.
SĂ„ mot slutten av turen, mĂžtes Leia og Saga.
To flotte shetlandsheep hunder, og naboer đ
Jeg Ăžver meg
pÄ Ä fatte meg i korthet.
Slik at jeg
en vakker dag,
i lĂžpet av den tiden
du bruker
pÄ Ä haste
overlegent forbi
meg,
skal rekke Ă„ si
 alt det som trengs
for at du velger
Ă„ stoppe opp
for resten av ditt liv.