En fantastisk opplevelse – og mange bilder og mange minner.
Jeg skal legge ut flere bilder av andre steder vi var innom – men det som ble sterkest for meg, er det som kommer nå.
Det er den merkeligste reaksjon jeg har hatt tror jeg.
Vi bestemte oss for å dra ut til Vestmannaeyar.
Og vi tok buss fra Reykjavik og frem til båten som skulle ta oss ut dit.
Da vi la til kai, ville jeg bare gråte.
En sterk følelse overmannet meg og den vedvarte egentlig på de to døgnene vi var der.
Mr Sniff var så trøtt etter nattens rangling, at han enset det ikke en gang.
Selv om det bare var en verandadør imellom, orket han ikke lette på et øre.
Herlighet, jeg har aldri sett en annen katt som har klatret opp på verandaen før.
Men denne var visst alt for nysgjerrig til å holde seg vekk.
Bildet er tatt fra trappevinduet 🙂
Litt av en sjarmør eller dame. Ikke vet jeg.
Kanskje det er en venninne av Mr Sniff hihihi
Han låg iallefall i svime innenfor døren.
Jeg var klar for spinning!
Vel hjemme etter spinning, avtalte jeg med en venninne av meg, Eva, at vi skulle møtes på Madelynn Coffe for litt mat og prat.
Vi storkosa oss 😀
Vi spegler oss i vinduer på Thon Hotell Fosnavåg 🙂
Wohoooo! Det er våååår <3
Utsikt fra Thon Hotell Fosnavåg.
Jeg kommer hjem etter en dag i Fosnavåg – og ønsker ikke gjøre noe hverken inne eller ute, utenom å ta på klær for tur.
Jeg går til Golleneset fyr.
Vandrer fjøresteinane tilbake.
God trim og godt for balansen.
Fant et hjerte i mønsteret her, og med meg i en boble oppe i hjørnet 🙂
Det er fuglekvitter.
Det er masser av Kusomrer mot Golleneset fyr, og her har de begynt så vidt å komme frem.
Kan dette være to personer som vandrer?
En stor hjertestein.
Så er turen til Golleneset over, og utegangarane varsler at det kommer folk….. bææææ bæææ
Litt nysgjerrige og veldig skeptiske.
Dette hjertet møtte meg i hagen i dag.
Jeg var fortsatt høy på dagen i går, da vi gjekk med hodelykter til Muletua.
Og i dag hadde jeg avtale med moderen.
I dag skulle vi til Vartdal skifer og plukke ut gravstein til pappa.
Dette er noe vi skulle ha gjort en stund, så i dag ble det.
Moderen er alltid tidlig ute, så jeg tok på meg yttertøy sånn ca 20 minutter før avtalt, for å gå rundt i hagen litt.
Og det var da jeg gjekk meg på dette hjertet.
5 minutter etter kommer moderen.
Jaja, et kvarter før avtalt tid 😀
Ikke værst det, sier hun. Jeg var ikke en halv time før tida iallefall 🙂
Vi er litt like der, for jeg er også klar, og ute i god tid.
Det tar sånn ca en time å kjøre fra oss i Kvalsvika, og til Vartdal.
Vi finner plassen, og det ser jo litt forfallent ut der….
En avlang murbygning/verksted.
Vi parkerer og finner inngangsdøren.
Ingen i sikte – men snart kommer det en koselig kar – og ja, vi er på rett plass.
Gravstøtter over alt.
Ja….. vi vet hva vi er ute etter og vi har valget mellom to…
Vi velger en vi synes er fin, og som skal ha fast lnnebygd lykt.
Hva skal stå på steinen?
Moderen sier det, også spør han: Skal det være plass til et navn til?
Alt man skal forholde seg til……
Moderen sier klart JA til det.
Sånn er det.
Mannen går for å hente papirer som skal fylles ut, og jeg tenker; pappa….. er du fornøyd med gravsteinen?
Det er liksom ting som settes på plass innvendig i meg.
Nå er gravsteinen det siste som må ordnest.
Alt annet er ordnet.
Det er snart et år siden pappa døde.
Gravsteinen skal kunne være på plass innen april.
Dette er den perioden som pappa starter sin reise.
Han forsvinner sakte men sikkert fra oss – og mange frustrasjoner i mars, april og mai ble det.
TUnge dager – gledesdager – men mest frustrasjon og hjelpesløshet.
Nå kan vi vente på steinen.
En fin stein som pappa nok synes er flott.
Moderen vil ha det enkelt og denne var enkel og fin.
Pappa som var maskinist på familieeigd båt får nesten som en bølge i gravsteinen.
Fint.
Litt sårt var det at det ble tatt stilling til at det skulle være plass til et ekstra navn der på gravsteinen.
Men sånn er livet, sier moderen.
Det er greit med alt som er ordnet.
Vi takker for oss og kjører derfra, og moderen er SÅ lettet.
Nå var siste brikke plassert i denne omgang.
Vel hjemme må jeg gå en tur.
Det er jo første vårdagen i dag.
1. mars 2016
Og det er kaldt og snøen er i lufta.
Det er faktisk meldt storm.
På min vei i dag, ble det liksom litt gammelt alt.
Her ser jeg to figurer i en og samme 🙂
Kan du se om det er noe der???
😀
Jeg har fått meg en tur, drukket kaffe og slappet av.
Ute blåser det, og jeg skal snart gjøre meg klar for korøving.
Av og til er realiteten litt hard å svelge.
Men alt som er ordnet er godt 🙂
Ønsker dere alle en god tirsdag, fortsatt.
Takk for at du tok deg tid til mitt innlegg <3