fortiden

 


DANS PÅ ROSER

 

Når fortiden bare siger innover, uten at du vil det.
Og tankene bare romestrerer med alt du helst vil glemme.
Hvorfor?

Når tankene forteller deg at du mislyktes.
Du klarte ikke redde allikevel.
Men saken var den at det ikke var reddbart det du ville redde.

Et forhold du ville skulle fungere, bare smuldret som sand mellom fingrene dine.
Hva gjorde du galt?
Hvorfor valgte du slik?

Bare du vet det, og kan svare på det.
Men allikevel, hvorfor valgte du slik, når du visste at det var full fart utforbakke?
Med bare glimt av lykke i noen slakke svinger.


Hvorfor?
Tankene kommer uten at du vil det.
De såre tankene du trodde var plassert.

Det er ikke bare du som er rammet.
Det er andre som har blitt med i de slake svingene og de krappe svingene og i full fart utfor bakken.
Endatil i motbakken.


Den tunge motbakken som aldri ville ende.
Har det endt?
Nei, den kommer nok aldri til å ende.

Men den er ikke så bratt lenger.
Forståelse, empati, aksept…………
Hvorfor?
Du tenker du skulle lære noe av det?

Hva har du lært da?
Vet ikke?
Ung og naiv.
Du har lært at livet ikke er en dans på roser.
Du har lært at det var ikke din feil.

Du har lært…….
Aldri akseptere å bli trykt ned.
Du har lært, å stå på egne ben.
Ja, noe har du lært.
Livet, læring.

Det er bare å blåse bort tankene.
Er det så enkelt?
Nei, de kommer tilbake med en annen vind.
Men i en annen retning, og litt mildere neste gang.

Mette Kvalsvik
05.03.18

 

 

 

 

 

 

#minedikt #danspåroser #fortiden #hvahardulært #blogg #akseptere

 

20 kommentarer

Siste innlegg