samansunket

 

 

 

Du oppdagar at du
sit samansunket
pĂĄ stolen,
og ser tomt ut vindauget.

DrĂĄper er i tusentall
pĂĄ vindauget.
Du tenkjer pĂĄ ordtaket;
Grip dagen.

Og at her du sit,
passerar livet minutt for minutt
og sekund for sekund.

Du sit der samansunket,
midt i livet som fyk avgĂĄrde,
og klarar ikkje følge med.

DrĂĄpane pĂĄ vindauget
følast som er innvendig
i sjela di.
Ein dag i livet 
av mange.

Der tungsinnet har 
overtaket og du ikkje klarar
nå ut til sjølve livet.

Tida gĂĄr der du sit,
og medan livet gĂĄr, gĂĄr du med.
Og litt etter litt rettast
ryggen denne gongen ogsĂĄ.

Ryggen lutar ikkje lenger
og vindauget er fri
for regndrĂĄpar.

 

 

Mette Kvalsvik
22.04.17

 

 

 

 

 

 

#minedikt  #vindauget #regndråpar #tårer #livet #blogg #fotografering #bilder

14 kommentarer

Siste innlegg