samansunket

 

 

 

Du oppdagar at du
sit samansunket
på stolen,
og ser tomt ut vindauget.

Dråper er i tusentall
på vindauget.
Du tenkjer på ordtaket;
Grip dagen.

Og at her du sit,
passerar livet minutt for minutt
og sekund for sekund.

Du sit der samansunket,
midt i livet som fyk avgårde,
og klarar ikkje følge med.

Dråpane på vindauget
følast som er innvendig
i sjela di.
Ein dag i livet 
av mange.

Der tungsinnet har 
overtaket og du ikkje klarar
nå ut til sjølve livet.

Tida går der du sit,
og medan livet går, går du med.
Og litt etter litt rettast
ryggen denne gongen også.

Ryggen lutar ikkje lenger
og vindauget er fri
for regndråpar.

 

 

Mette Kvalsvik
22.04.17

 

 

 

 

 

 

#minedikt  #vindauget #regndråpar #tårer #livet #blogg #fotografering #bilder

14 kommentarer

hverdagslivetivollen: Tusen takk <3

dvergpinschere i mitt hjerte

Vakkert og sårt..jeg følte meg litt "med" i det diktet...Ha en god ny dag!

dvergpinschere i mitt hjerte: Ja, sånn er det av og til <3

Så vakkert......Når det "letner" innvendig så "letner" omgivelsene også; om ikke i direkte så i alle fall i overført betydning!

karidansen: Tusen takk :-) Du har så rett <3

vakkert skrevet,og det er godt når ryggen retter seg opp igjen ja :)

fruensvilje: Ja ikke sant :-) Tusen takk !

Nydelig skrevet, og litt sånn som jeg føler meg nå..... så håper jeg det kryper oppover snart :-)

Margrethe: Tusen takk, margrethe <3 Da håper jeg det kryper oppover snart ja <3 klem

Følte meg litt hjemme her jeg, men jeg tenker at det er godt å la andre gripe dagen, mens jeg roer ned og sitter her...

solliv: <3 det er godt å roe ned og bare sitte der også :-)

Så nydelig skrevet! Jeg kjenner stort behov for bare å sitte der og finne roen i meg selv :)

Skriv en ny kommentar